Forbindelsen mellom treets organiske strukturer og menneskets indre liv står sentralt i Gjerdrums arbeider. Verkene rommer spenninger mellom styrke og sårbarhet, nærhet og avstand, lys og mørke, tilstedeværelse og fravær. De søker ikke å avbilde naturen, men å gi form til dens iboende livskraft og til de erfaringene som setter spor i oss. Relieffene inviterer til fordypning, der det kroppslige og sanselige møter det ettertenksomme. De bærer en fysisk tilstedeværelse og en konsentrert organisk energi som synes å komme innenfra. Rissene og nedskjæringene er mer enn spor i en overflate; de vitner om noe som har funnet sted, noe som har satt seg fast og blitt værende. Slik blir relieffene både fysiske avtrykk og rom for etterklang. De synliggjør det som ikke uten videre lar seg sette ord på, men som likevel kan merkes – i materialet, i kroppen og i oss selv.